Jesus vs Muhammed

Sammenlign den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam.


Muhammed - Islam:

Islam er en monoteistisk religion, noe som vil si at man bare tilber en Gud (Allah). Islam er verdens nest mest utbredte religion og navnet islam betyr og ”å underkaste seg”, altså underkaste seg Allah og tilber ham. Islam baserer seg på profeten Muhammeds lære som han forkynte til folket. Muslimene tror at engelen Gabriel åpenbarte Koranen for Muhammed og at Muhammed er Allahs siste profet. Muhammed går for å være den mest sentrale personen i Islam. Hans liv og gjerninger er en rettesnor for hvordan muslimer skal leve. Han har en stor betydning for Islamsk etiske dimensjon. Koranen og Hadith er sentrale kilder i Islam. Koranen består av de åpenbaringene Muhammed mottok fra engelen Gabriel.

Muhammed ble født i Mekka, 570, og døde i Medina, 632. Han regnes som en god profet og krigfører. Da Muhammed fikk sin første åpenbaring av engelen Gabriel, var han sikker på at det var en åpenbaring sendt fra Gud. Muhammed ønsket ikke å gå ut med budskapet til folket – noe som var at man skulle tilbe Allah som den eneste gud. Etter hvert begynte Muhammed å forkynne åpenbaringene. Muhammed kritiserte de mektige for å undertrykke de fattige, noe som ikke falt i smak hos mange. Selv om de ikke ble godt mottatt, ble han ikke plaget. Muhammed blir sett på som en veileder og leder – han forkynte Guds ord til menneskene. Han kjempet for de svake og for å spre Guds budskap – ”Det finnes ingen gud uten Allah og Muhammed er hans sendebud”.

På grunn av mye motstand, dro Muhammed videre til Medina, hvor han ble den naturlige lederen for folket. I Medina forkynte Muhammed åpenbaringene hans mer detaljert og han ønsket at så mange som mulig skulle lytte til han. Etter hvert utviklet det seg en krig mellom Medina og Mekka. Muhammed ledet folket sitt gjennom mange slag mot Mekka og på grunn av Muhammeds ledelse tapte Mekka. Muhammed fikk dermed bevist at han hadde store militære og politiske lederegenskaper. Under Muhammeds tid var det muslimske samfunnet i stor vekst.

Jesus - Kristendommen:

Kristendommen er også en monoteistisk religion som utgår fra jødedommen og innebærer troen på Jesus Kristus som jødenes og verdens frelser. Bibelen er sentral innenfor kristendommen og betegnes som en samling av skrifter innen jødisk og kristen religion. Kristendommen blir kalt verdensreligionen, fordi en vil finne den over hele verden og alle, uansett folkeslag, har lov til å bli en del av den. Utgangspunktet i kristendommen er at mennesket er skapt i Guds bilde og alle har en mulighet til å slutte seg til ham. Kristendommen er en åpenbaringsreligion der Gud har åpenbart seg gjennom Bibelen.
Jesus Kristus er betegnet som den treenige Gud. I kirken hører vi ofte ”Fader, Sønnen og Den Hellige Ånd”, der Sønnen kan defineres som Jesus. Jesus er sønnen til Gud - en menneskelig versjon av Ham.

Så hva vet vi? Jesus ble født i en krybbe i Betlehem av jomfru Maria. Siden Maria var jomfru da Jesus ble født, ble hun befruktet uten samleie med noen mann. Samtidig vet vi at Jesus ble hengt på korset til ære for folket og stod opp tre dager senere.
Allikevel blir Jesus betegnet som Guds enbårne sønn. Så vil dette si at Jesus er likestil med Gud? Er Jesus også et evig og guddommelig vesen? Så spør jeg meg selv: hvordan kan det da ha seg at en kan se Jesus, men ikke Gud? Derfor er Jesus er en menneskelig versjon av Gud. Jesus har kropp, ånd og sjel som alle oss andre, men det som gjør han guddommelig er at han stod opp fra de døde. Det at han ble født av en kvinne, gjør han også menneskelig. Det guddommelige må være at han tross alt ble født av en jomfru. For strengt talt går jo ikke dette an!
I kirken hører vi ofte om fortellinger der Jesus helbredet syke og tilgav synder. Han omgjorde vann til vin og åpnet opp et helt hav bare ved hjelp av kraft. Dette er veldig guddommelig spør du meg! Jesus hjalp alltid de svake, noe som viser til at han var en god person. Han ville at flest mulig mennesker skulle betro seg til Gud. Når du vil at noen skal tilgi en synd, går du gjerne til kirken for å ty til Gud – ikke til Jesus! Så når mennesker under den tiden så at Jesus også tilgav synder, så de nok på han som en slags gud. Allikevel vet vi at Jesus ble hengt på korset og pint til døde.

Jesus har en stor rolle i kristendommen ved at han på en måte er Gud. Gud er evig og allmektig og skapte det gode og vakre. Vi kan se Jesus på samme måte: han stod opp fra graven (døde aldri) og forsvarte de fattige og svake. Gud har åpenbart seg gjennom Jesus, som sitter ved hans høyre hånd. Gud kom ned på jorda gjennom Jesus for å vise sin kjærlighet til folket.

Sammenligning:

Både Jesus og Muhammed er historiske personer som begge har sin tilhørighet i en bestemt religion: kristendommen og islam. De har begge fått nedskrevet sine gode gjerninger i bøker: bibelen og koranen. De fikk begge oppdrag å forkynne budskap: Jesus fra Gud og Muhammed fra Allah. Ved å forkynne møtte de begge mye motgang, men har blitt rost for deres gjerninger i ettertid. Både Jesus og Muhammed bar kjærlighet til folket.

Islam

Sunni, sjia og sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse.


Sunni:

Betyr "de som følger sedvanen". Omlag 85% av muslimene tilhører sunniretningen, noe som gjør Sunni til den største muslimske trosretningen. Navnet Sunni kommer opprinnelig fra "Sunna", som betyr de religiøse handlingene som ble innført av Muhammed i løpet av hans periode som leder. Sunna er profetens eksempel som muslimer skal prøve å følge. Sunni består av fire tradisjonelle madhaber, lovskoler (skoleretninger): Hanafiskolen, Malikiskolen, Shafiskolen og Hanbaliskolen. Alle disse fire skoleretningene arbeider ut fra de fire kildene som er basis for den islamske love, sharia (en systematisering av lovstoff i Koranen og Hadith). Alle sunnimuslimer kan velge fritt hvilke lovskoler de vil følge. Disse fire lovskolene er enige om 70 % av resultatene og uenige om 30 %. Det finnes undervisningslokaler for lovskolene i de fleste moskeer.

Sjia:

Er en stor muslimsk trosretning der medlemmene hevder at Ali skulle ha vært den første kalif. Kalif-tittelen ble etter hvert byttet ut med imam, som betyr "leder". Ali, Hassan og Husain blir regnet som de tre første imamene. De ble sett på som inspirerende ledere som kunne få og formidle ny innsikt. Sjia-muslimene mener at Ali og hans slekt var utvalgt av profeten som leder for hele fellesskapet. Den viktigste høytiden i sjia er Ashura (minnes om da Husain ble drept), som feires like etter nyttår, en måneds tid etter pilegrimsreisen. Sjia ble splittet opp i flere retninger. Grunnen er at man ikke ikke enige om hvem som var den rettmessige imamen. Hovedretningen kalles tolver-retningen, som kommer av at det tilsammen var tolv imamer. Denne retningen er en statsreligion i Iran. En annen viktig retning er sjuer-retningen. Navnet kommer av den sjuende imamen og denne retningen er en viktig del av islams lære. Innholdet formidles gjennom en hemmelig overlevering som bare tilhengerne kjenner til. Sjiane utgjør flertallet i Iran, men det er også mange tilhengere i Irak, Pakistan og Syria. Sjia-muslimene utgjør 15% av alle muslimer.

Sufismen:

Er navnet på den islamske mystikken som bygger på tanken om den rene gudskjærligheten. Sufismen er ingen retning slik som sunni og sjia, men sufiene legger mer vekt på ånderlige opplevelser og mener menneskets oppgave er å konsentrere all sin energi i å forene seg med Gud. Sufismen oppstod på mange måter som en reaksjon på de lærdes sterke fokus på å formulere den rette lære og de rette lovbestemmelsene. Tilhengerne av sufismen har sine egne åndelige ritualer og praksiser og en helt egen kultur, dikterkunst og musikk. De søker islamsk indre mening og studerer under veiledning av en åndelig leder for å komme nærmere Gud. Sufiene mener at religionen handler om menneskets indre forhold til guddommen og de legger stor vekt på opplevelsesdimensjonen og sin forståelse av islam. De bruker meditasjon for å komme i direkt kontakt med Allah og dermed forene seg med ham. Sufiene bruker altså sang, musikk og dans for å oppnå enhet med Allah. Tilhengerne mener at når mennesket er fylt av kjærlighet til Gud, vil de ikke gjøre annet enn å adlyde og behage ham. Mens noen sufier er mer konsentrert rundt det åndelige, legger andre sufismer mer vekt på de praktiske, juridiske og politiske sidene ved islam. De hevder at mennesker trenger faste rammer for å være i stand til å adlyde Gud. Disse er mer opptatt av å skape et samfunn basert på islamske prinsipper, enn kjærlighet. De aller fleste sufister kombinerer disse to synene.

Vudering av to religioner

Bruk "Religionens Dimensjoner" (Tro og Tanke: 52) og vurder to religioner ut ifra disse.


Islam:

· Den rituelle dimensjon:
- De fem søylene (trosbekjennelsen, bønner, faste, velferdsbidraget og pilgrimsreisen) er et rituelt uttrykk for underkastelse under Allah. Festen etter fasten med mat og drikke er en stor begivenhet.

· Opplevelsesdimensjon: Sufismen, den islamske mystikken
- Sufismen oppstod på mange måter som en reaksjon på de lærdes sterke fokus på å formulere den rette lære og de rette lovbestemmelsene. Sufiene mente at religionen handler om menneskets indre forhold til guddommen, og de la dermed hovedvekten på opplevelsesdimensjonen i sin forståelse av Islam. Ved å meditere skulle de komme i kontakt med Allah og forene seg med ham.

· Den materielle og estetiske dimensjon:
- Moskeer som peker mot Kaba og gir rom for felles bønn (uttrykk for fellesskap). Du skal be i retning mot helligdommen Kaba i Mekka.

· Fortellerdimensjon: Muhammed er den mest sentrale skikkelsen i islams fortellerdimensjon.
- Muhammeds liv og gjerninger er en rettesnor for muslimers. Han var en profet og krigfører. Da Muhammed var 40 år, fikk han sin første åpenbaring fra engelen Gabriel. Etter hvert fikk han flere åpenbaringer, men han ønsket ikke dele de med folket. Etter som tiden gikk, begynte han å forkynne åpenbaringene. Budskapet var at menneskene skulle tilbe Allah som sin eneste Gud. I koranen står budskapet Muhammed forsynte. Folket lærte seg disse tekstene utenat.

· Læredimensjon: Ritualene underbygges av læren om hvordan Allah åpenbarte sin vilje.
- Trosartiklene har Allah som fokus. De dreier seg om Allah selv og hvordan han åpenbarer sin vilje og hvordan han styrer og dømmer verden. Derfor handler hver av trosartiklene om viktige sider ved forståelsen av Allah i islam.
1) Troen på Allahs enhet
2) Troen på Allahs engler
3) Troen på Allahs bøker
4) Troen på Allahs profeter
5) Troen på dommens dag
6) Troen på forutbestemmelse
7) Troen på livet etter døden

- Virkelighetsoppfatning: Allah har skapt verden og naturlovene er hans vilje.
- Gudstro: Allah er den eneste Gud. Han har skapt alt og er den helligste
- Synet på det gode: Djevelen står bak det onde.
- Menneskesyn: Kvinner og menn har lik verdi. Mennesket er Allahs forvalter og dem skal dømmes ut ifra Allahs syn.
- Frelse: Både menneskers gjerninger og Allahs barmhjertighet er stort i forhold til frelse.
- Historiesyn: Historien beveger seg mot et endelig mål.

· Den etiske dimensjon: Mange av de etiske reglene blir hentet ut fra fortellingene og profeten Muhammed.
- Hans åpenbaringer som han forkynte (tilbe Allah som den eneste Gud)
- Muhammed som statsmann (i Yatrib ble Muhammed den naturlige lederen for muslimene)
- Da han erobret Mekka (muslimene vant under ledelse av Muhammed)
- Det er også fem etiske kategorier som gjelder for alle: påbudt, anbefalt, nøytralt, frarådd og forbudt.

· Den sosiale dimensjon:
- Muhammed var både religiøs og politisk leder, og spiller derfor også en viktig rolle i utformingen av islam som politisk system – viktig i den sosiale dimensjon: Muhammed hadde store politiske og militære lederegenskaper, og byens betydning i det arabiske samfunnet vokste stadig.
- Alle muslimer utgjør ett stort fellesskap, synlig i fredagsbønnen og pilgrimsreisen. Kvinner og menn har ulike sosiale roller og juridiske regler.

Buddhismen:

· Den rituelle dimensjon: Viktige ritualer utføres foran buddhastatuene.
- Meditasjon foran en statue av Buddha, feiring av Buddhas fødsel og pilgrimsreiser.

· Opplevelsesdimensjon: De religiøse ritualene kan også gi buddhister sterke religiøse opplevelser.
- Opplevelse av utilfredshet uten begjær, og tilfredshet uten begjær, noe som oppnås gjennom meditasjon (anstrengelse, oppmerksomhet og konsentrasjon). Man vil oppnå nirvana – der det ikke finnes hat, egoisme, missundelse eller grådighet.

· Den materielle og estetiske dimensjon: Siden mye av kulturen foregår foran buddhastatuer i templer, kommer også den materielle dimensjonen inn her.
- Statuer av Buddha i ulike posisjoner. Templer og klostre med Buddha i sentrum.

· Fortellerdimensjon: Både læren og etikken er i stor grad ut fra fortellingene om hva Buddha selv sa og gjorde.
- Fortellinger om Buddha, bygger på den andre av de tre kurvene.

· Læredimensjon: Munker er sentrale i forhold til den læremessige dimensjonen i og med at de studerer læren og underviser lekfolket.
- De fire edle sannheter:
1) Sannheten om utilfredsheten (endring)
2) Sannheten om utilfredshetens opphav (begjær > fører til dårlig karma)
- Uvitenhet > feilaktig selvbilde
- Grådighet > tørste
- Hat > konkurranse
3) Sannheten om utilfredshetens opphør (nirvana)
> Nirvana kan ikke beskrives med ord. Det er en tilstand uten begjær.
4) Sannheten om den åttedelte vei (en oppskrift for å oppnå Nirvana)
- Rett innsikt (forståelse og vilje)
- Rett moral (tale, handling og levemåte)
- Rett meditasjon (anstrengelse, oppmerksomhet og konsentrasjon)

- Virkelighetsoppfatning: De fire edle sannheter (årsaken til begjær og ønsket om god karma)
- Gudstro: Det finnes ingen gud.
- Synet på det onde: Det onde er en illusjon.
- Menneskesyn: Alt i menneske er i forandring. Kvinner og menn har lik verdi. Mennesket har ingen guddommelig sjel.
- Frelse: Begjæret må overvinnes dersom en vil gjenfødes, slik at man kan bli frelst og oppnå nirvana.
- Historiesyn: Verden oppstår og går til grunne mange ganger.

· Den etiske dimensjon: En følge av at buddhister skal leve etter Buddhas lære.
- Nonner og munker studerer Buddhas lære – gjennom moral (tale, handling og levemåte) og meditasjon (anstrengelse, oppmerksomhet og konsentrasjon) - leddene tre til fem av den åttedelte vei.

· Den sosiale dimensjon: Møtet mellom lekfolk og munker er en del av buddhismens sosiale dimensjon.
- Det firedelte fellesskapet inkluderer lekemenn og lekekvinner, munker og nonner.

Interessen for fantasy...

Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:


"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på."




Tiden vi nå lever i kan være veldig stressende for mange. En har kanskje et hus å ta seg av, familie, jobb, trening og kanskje mest av alt seg selv. Imellom alt dette ønsker vi alle å drømme oss inn i en ukjent verden. Kanskje et sted der det verken finnes fattighet, sult, sykdom eller ensomhet. En verden der du bare kan være deg selv, uten å ta hensyn til alle andre. Ved å lese fantasy bøker, kan vi selv danne oss egne bilder av en slik fantasiverden. Ingen kan fortelle deg hva som er rett og galt. Det er bare din drømmeverden og du er sjefen over hvordan ting fungerer. Når vi leser en fantasy bok eller ser en film om det unaturlige, kobler vi oss vekk fra virkeligheten. Vi lar fantasien gå fritt, tenker annerledes og bare drømmer oss vekk.

Men hva betyr egentlig fantasy? Denne sjangeren representerer drømmer, fantasi og tanker, men kanskje mest av alt håp - akkurat som en religion! For det er vel derfor vi ber? For å ha et håp om at en drøm skal komme i virkelighet. Du ber kanskje om at du skal bli frisk. Eller kanskje du drømmer om å bestå eksamen. Uansett har du et håp om å klare det. Dermed betror du deg til Gud fordi du har et håp om at han skal klare å virkeliggjøre drømmen din. Men det som bekymrer meg litt, er at den verden du lever i ikke tilfredsstiller deg. Du har et sug om å oppleve noe nytt og vil kanskje aldri bli fornøyd. Dermed lener du deg tilbake i sofaen med en god fantasy bok – bare for å drømme deg inn i en fantastisk verden som tilbyr deg mye mer.

Ta Harry Potter som et eksempel. Egentlig er dette en fantasy bok som baserer seg på verden vi lever i - bortsett fra at det handler om trollmenn som lever i skul for normale mennesker. Hvis vi tar Narnia som et annet eksempel; der går du faktisk inn gjennom et klesskap for å komme til en annen verden. Historien om Harry Potter baserer seg faktisk på virkeligheten. Poenget er bare at den er vinklet inn i en fantasiverden. Hvor mange er det ikke som mister moren og faren sin - akkurat som Harry? Fantasy skildrer ikke virkeligheten slik vi kjenner den, men den baserer seg på den. Når du leser bøkene om Harry Potter, ser du for deg en verden med trolldom og magi. Du får ikke den samme opplevelsen av å lese en slik bok, som du gjør ved å se en av filmene om han. Det som da er annerledes, er at du faktisk har bildene klare framfor deg. Drømmen da må være å spille en av karakterene i Harry Potter. Hvor flott hadde det ikke vært å kunne trylle? Det samme gjelder med et dataspill. Hvis du for eksempel spiller Harry Potter, blir det enda mer virkelig! Da er du jo faktisk HARRY POTTER!

Konklusjonen må være at du tiltror deg til fantasy på lik linje som du ville ha gjort til en religion. Du har et håp om at ting skal bli bedre. Problemet er å ikke leve seg for mye inn i fantasy verdenen. Det at du brått begynner og sloss, bare fordi en av karakterene i Harry Potter gjør det. Det samme gjelder tilknytningen til en religion. Hvor mange ganger har du ikke hørt folk har drept andre, nettopp fordi mener de var på et oppdrag fra Gud? Vi ser jo også kvinner går med hijab fordi de hører til Islam. Det som kan være skummelt er at du tilknytter deg for mye til en religion eller fantasy, slik at du ender opp med å miste deg selv. Kristendommen har ikke samme betydning i Norge som den hadde for mange år tilbake. Grunnen er kanskje fordi vi ikke trenger håp. Lever vi for godt for å tilhøre en religion? Siden trangen til en religion ikke er så stor, leser vi fantasy bøker eller ser overnaturlige filmer isteden. Kanskje vi føler at verden utvikler seg i en negativ retning, siden vi føler at vi trenger å drømme oss vekk...

Fantasy har dermed lik betydning som en religion: den gir oss håp og viser nøkkelen til en ukjent verden hvor ting er mye bedre…

Religiøs tekst og bilde

Finn en religiøs tekst og et religiøst bilde, etter eget valg. Forklar hvorfor du valgte dette, og tolk dem etter anvisningen i tekstboken.


Tekst:

Syndefallet

”Men slangen var listigere enn alle andre markens dyr som Herren Gud hadde gjort, og han sa til kvinnen: Skulle da Gud ha sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? Kvinnen svarte slangen: Vi får ete av frukten på de andre trærne i hagen, men om frukten på det tre som står midt i hagen har Gud sagt: Dere skal ikke ete derav, ei heller komme derved, så dere ikke må dø. Da sa slangen til kvinnen: Ikke skulle dere dø, men Gud vet, at når dere eter derav, skal deres øyne åpnes, så at dere blir som Gud og forstår hva godt og vondt er. Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene, og at det var et flott tre, ettersom en derav fikk forstand, og hun tok av dets frukt og åt, og hun gav også til sin mann, som var med henne, og han åt. Da åpnet begges øyne, og de ble var at de var nakne, og de samlet sammen fikenløv og bandt omkring seg. Og de hørte Herren Gud vandre i hagen, når dagen gikk mot kveld, da gjemte mannen seg med sin hustru for Herren Guds ansikt blant trærne i hagen. Men Herren Gud kalte på mannen og sa til han: Hvor er du? Han svarte: Jeg hørte deg i hagen, da ble jeg redd, ettersom jeg er naken, og jeg gjemte meg.”

Denne fortellingen tilhører den kristne trosretningen og er hentet fra første Mosebok 3,1 – 10 fra det Gamle Testamentet. ”Syndefallsfortellingen” beskriver læren om den kristne synd og hvordan Adam og Eva lot seg friste av slangen, satan, i Edens Have. I kristendommen har arvesynd en stor betydning. Det at vi har en synd, gjør oss til mennesker. Fra Guds øyne spiller det ingen rolle om vi er mann eller dame, rik eller fattig, smart eller ”dum”, tjukk eller tynn, høy eller lav, treg eller rask og så videre. Fra Gud er alle like og ingen er mer verdt enn andre. Fortellingen er veldig sentral i kristendommen, tanken på at vi ønsker å oppnå frelse og være ”god nok” ovenfor Gud.

Fortellingen er plassert i begynnelsen av Bibelen, like etter skapelsesberetningen til Gud. ”Syndfallet” beskriver hvordan mennesker kan komme opp i situasjoner hvor en har to valg - hvor det ene valget er klokere enn det andre. Teksten skildrer Evas valg i å spise frukten fra treet i midten av hagen eller ikke. Slangen hevder at Eva vil bli like mektig som Gud ved å spise frukten. Samtidig som Eva vet at hun burde høre på Gud, er hun i tvil. Eva står nå mellom to valg: høre på slangen og dermed spise frukten eller gå etter magefølelsen – som vil si å ”gjøre det rette”. Som vi alle vet går ikke Eva etter magefølelsen, men lukker i tillegg med seg Adam i å spise frukten. Siden Adam og Eva spiste av frukten fra treet, endte de opp nakne og dermed som en skuffelse for Gud.

Så kommer spørsmålet: ”Hvorfor forbød Gud Adam og Eva i å spise frukten hvis det ville gjøre dem smartere?” Det kan tolkes som at Gud vil være den eneste herre som også skal være den mest kunnskapsrike. Samtidig kan fortellingen også tolkes slik at Gud vil at Adam og Eva skal få kunnskap etter hvert som de lever. Altså at kunnskap er noe som må læres og ikke gis direkte bort. Det riktige i fortellingen ville vært å lytte til Gud og gjøre det riktige, men allikevel er lysten etter det ukjente interessant. Konsekvensene av valget for Adam og Eva er at de må dekke seg til med fikenløv og gjemme seg for Gud.

Budskapet med ”Syndfallet” er at man skal tro på Gud og gi opp all søken på det vanlige. Er det noen som trenger hjelp, er det naturlig å hjelpe dem. Uansett om de valgene du tar gjør at du lever dårlig på jorden, vil konsekvensene av valgene dine være at du kommer til himmelrike når den tid kommer. Meningen med fortellingen er at Gud er god og at troen på han er det riktige. Teksten er veldig sentral i dag, tanken på at alle har eller vil en dag komme opp i en situasjon hvor en må velge mellom to valg. Konsekvensene av valget kan bety mye for hvordan ditt fremtidige liv vil bli.

De fleste mennesker kjenner til denne fortellingen om Adam og Eva i paradiset. Grunnen til at jeg valgte teksten, er fordi jeg gjennom hele livet har synes den har vært veldig interessant. Fortellingen inneholder besjeling, det at dyr har menneskelige egenskaper (slangen snakker). Når du er fem år gammel, er dette stort! Fortellingen husker jeg godt fra barndommen og minner meg ofte på at det er viktig å lytte etter magefølelsen. Den har som regel rett!

Bilde:

Dette bildet heter ”Jesus og barnet” og hører hjemme i kristendommen. Det er laget av Danny Hahlbohm og viser en mann som holder et barn på fanget. Mannen symboliserer Jesus og bildet illustrerer hans kjærlighet til barn. Det at Jesus holder et barn i armene, viser til at han er snill og god og at barn kan føle seg trygge og velkomne hos ham.

Bilde forestiller Jesus i himmelen med et barn i armene. Bak dem står det en due, noe som symboliserer fred. Duer har alltid blitt sett på som fredelige, elskede vesener. Dette viser til at barnet har kommet til et trygt sted, altså himmelen. Siden det er snakk om kristendommen, symboliserer den hvite duen Den Hellige Ånd. Den hellige ånd regnes for å inspirere kristne mennesker til å leve etter Guds vilje. Det er altså en kraft og ikke en egen person. Den hellige ånd kan sammenlignes med vinden: vi kan ikke se den, men merke resultater av den, f. eks ved hjelp av å be, som viser til kjærlighet og omsorg.

Når du ser på bildet, fester blikket naturlig på Jesus og barnet. Det er ingen vemmelig følelse over bilde, heller trygt og behagelig. Det er ikke mye lys i bildet, men det skinner noen solstråler gjennom skyene. Når det gjelder bruk av farger, er det mest blått – siden det representerer himmelen. I tillegg til det blå, er duen og kappen til Jesus hvit.

At tittelen på bildet er ”Jesus og barnet” (Christ and Child) er veldig naturlig, siden de begge er plassert midt på bildet. De står begge i fokus og det handler om dem. I kristendommen blir babyer døpt, og når et barn blir døpt blir han eller hun Guds barn. Da er du samtidig velkommen i Guds rike. I dette bildet er budskapet at et barn har blitt døpt og derav akseptert av Gud. Ettersom barnet befinner seg i armene på Jesus i himmelen, kan det tolkes som at barnet er dø. Siden barnet da er døpt, har det kommet til himmelen – altså et trygt og godt sted hvor det er fred (duen). Det er ingen krig, fattigdom, sult eller andre elendigheter.

Bildet er nok veldig vanlig i dagens samfunn, siden så mange har kristen tro. Da jeg så dette bildet av Jesus og barnet, følte jeg med en gang en godhet inni meg – noe som var grunnen til at jeg valgte det. Bildet er litt trist, med tanken på at barnet er død – men samtidig vakkert fordi det blir passet godt på av Jesus.

Det gamle og det nye testamentet

Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?

Ordet testament kommer fra latin og betyr pakt. Dette henviser til avtaler Gud gjør med mennesker gjennom hele historien.

Det gamle testamentet: GT
Det gamle testamentet består av 46 bøker og er den største og eldste delen av Bibelen. Innholdet ble i begynnelsen fortalt muntlig fra slekt til slekt og det første ble skrevet ned på 1000 – tallet f.kr. Tekstene er felles for jøder og kristne.
Det gamle testamentet ble opprinnelig skrevet ned på hebraisk, bortsett fra noen avsnitt som ble skrevet på arameisk. Tekstene deles inn etter innhold og skildrer forholdet mellom Gud og Israelsfolket. De tar for seg tidsrommet fra menneskene skapes til Jesus ble født og skildrer både gode og onde dager. Det gamle testamentet handler om loven, historien, bønner, visdom og profetier.

Den kan deles inn i fire grupper: Mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene.
Den første av de fem Mosebøkene begynner med skapelsen og syndefallet, deretter kommer fortellingene om Israels fedre. De fire neste Mosebøkene forteller om farao som tok Israelsfolket som slaver. Moses befridde dem og de kom deretter ut i ørkenen, der de inngikk en pakt med Gud (han lovet å være folkets Gud, mens folket skulle følge de ti bud). Ettersom folket dyrket gullkalven istedenfor Gud, måtte de vandre 40 år i ørkenen som straff.
De historiske bøkene handler om at Israelsfolket etter ørkenvandringen inntok det landet Gud hadde lovet Abraham. Kongedømmet innføres og landet for en storhetstid under kong David. Deretter kommer en nedgangstid, der riket blir delt i to.
De seksten profetbøkene beskriver profeter som var kritiske til kongene. I tillegg til å angripe avgudsdyrkelse og urett i samfunnet, forkynte de også håp om en ny konge og en ny tid. De viktigste profetene var Jesaja, Hosea, Amos og Mika (levde på 700-tallet f.Kr.) og ”den andre Jesaja”, Jeremia og Esekiel (levde på 500-tallet f.Kr.).
De poetiske bøkene er sammensatt av flere bøker. Salmenes bok med 150 salmer (ble brukt i gudstjenester), høysangen (kjærlighetsdikt brukt i bryllup), Salmos ordspråk og Forkynnelsen (en samling av ordtak og folkelige visdomsord)

Det nye testamentet: NT
Det nye testamentet er Bibelens andre og korteste del og inneholder 27 bøker. Den ble skrevet ned ca. 60 – 120 e. Kr. og beskriver en periode på 100 år. Tekstene handler for det meste om Jesus Kristus og er skrevet ned av mennesker som har opplevd han. Det er denne delen av Bibelen som er mest sentral rundt kristendommen. Herifra har kirken hentet sine leveregler, sin etikk og moral. Tekstene inneholder retningslinjer for hvordan man skal leve og oppføre seg, hvordan samfunnet skal innrette seg og et godt forhold til Gud.

Det nye testamentet ble skrevet ned på gresk og kan deles inn i fire grupper: enangelieskiftene, Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes åpenbaringer.
Evangeliet kommer fra gresk og betyr ”godt budskap” og er gjengitt av de fire evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Evangelieskiftene handler om Jesu liv, hans siste dager, døden ved korset og oppstandelsen.
Apostlenes gjerninger handler om de første kristne og hvordan evangeliet ble spredt ut over fra Romerriket. Sentralt står fortellingene om Paulus og om hans keiser (han ble ofte utsatt for forfølgelse).
Brevene er skrevet til menigheter i middelhavsområder til enkeltpersoner eller menigheter til rettledning, oppbyggelse og påminning om hva Jesus gjorde. Paulus er forfatter av 13 av de 21 brevene. Han skrev for å rettlede menighetene som hadde besøkt og drøftet problemer som oppstod.
Johannes åpenbaringer er den siste boka i Bibelen og har mange gammeltestamentlige allusjoner. Boka forteller hvordan profeten tror om de siste tider og om hvordan den nye verden skal bli. Den første delen av boka er brev til ulike menigheter og er skrevet for å trøste mennesker i vanskelige tider. Deretter følger en beskrivelse av hva som skal skje når jorden går under og Guds rike blir opprettet og det onde i verden blir utryddet.

"Kirken hevder at Bibelen er Guds ord." Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?

Det er ingen som har noen bevis på at det som står i bibelen er sant. Ingen levende sjel kan dokumentere for at Jesus faktisk ble hengt på korset. Det er det samme med skapelsesteorien; Skal vi tro på Darwin sin teori eller på Bibelen der det står hvordan Gud skapte de to første menneskene på jorda, Adam og Eva? Det er ingen som har vitenskapelige bevis på at vi mennesker faktisk er "laget" av Gud, men det er mange som har bevis på at vi faktisk stammer fra apene. Men hvis vi stammer fra apene, hvorfor finnes det da fortsatt aper?Mens noen velger å tro på Darwinismen og "den sterkeste overlever", velger andre å knytte seg til Gud. Kirken mener og tror at Bibelen er Guds ord. Siden ingen har vitenskapelige bevis på at Bibelen er 100% riktig, er det opptil hver enkelt å velge om en vil tro på det eller ikke. Jeg vil tro at det er viktig for enkelte mennesker å ha en tro. At noen velger å være kristne og tro at Bibelen er Guds ord må være deres valg. Men det er jo alltis en mulighet for at de har rett. Så Bibelens ord vil alltid forbli en tro og innholdet er ikke noe vitenskapen kan forklare.