Islam

Sunni, sjia og sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse.


Sunni:

Betyr "de som følger sedvanen". Omlag 85% av muslimene tilhører sunniretningen, noe som gjør Sunni til den største muslimske trosretningen. Navnet Sunni kommer opprinnelig fra "Sunna", som betyr de religiøse handlingene som ble innført av Muhammed i løpet av hans periode som leder. Sunna er profetens eksempel som muslimer skal prøve å følge. Sunni består av fire tradisjonelle madhaber, lovskoler (skoleretninger): Hanafiskolen, Malikiskolen, Shafiskolen og Hanbaliskolen. Alle disse fire skoleretningene arbeider ut fra de fire kildene som er basis for den islamske love, sharia (en systematisering av lovstoff i Koranen og Hadith). Alle sunnimuslimer kan velge fritt hvilke lovskoler de vil følge. Disse fire lovskolene er enige om 70 % av resultatene og uenige om 30 %. Det finnes undervisningslokaler for lovskolene i de fleste moskeer.

Sjia:

Er en stor muslimsk trosretning der medlemmene hevder at Ali skulle ha vært den første kalif. Kalif-tittelen ble etter hvert byttet ut med imam, som betyr "leder". Ali, Hassan og Husain blir regnet som de tre første imamene. De ble sett på som inspirerende ledere som kunne få og formidle ny innsikt. Sjia-muslimene mener at Ali og hans slekt var utvalgt av profeten som leder for hele fellesskapet. Den viktigste høytiden i sjia er Ashura (minnes om da Husain ble drept), som feires like etter nyttår, en måneds tid etter pilegrimsreisen. Sjia ble splittet opp i flere retninger. Grunnen er at man ikke ikke enige om hvem som var den rettmessige imamen. Hovedretningen kalles tolver-retningen, som kommer av at det tilsammen var tolv imamer. Denne retningen er en statsreligion i Iran. En annen viktig retning er sjuer-retningen. Navnet kommer av den sjuende imamen og denne retningen er en viktig del av islams lære. Innholdet formidles gjennom en hemmelig overlevering som bare tilhengerne kjenner til. Sjiane utgjør flertallet i Iran, men det er også mange tilhengere i Irak, Pakistan og Syria. Sjia-muslimene utgjør 15% av alle muslimer.

Sufismen:

Er navnet på den islamske mystikken som bygger på tanken om den rene gudskjærligheten. Sufismen er ingen retning slik som sunni og sjia, men sufiene legger mer vekt på ånderlige opplevelser og mener menneskets oppgave er å konsentrere all sin energi i å forene seg med Gud. Sufismen oppstod på mange måter som en reaksjon på de lærdes sterke fokus på å formulere den rette lære og de rette lovbestemmelsene. Tilhengerne av sufismen har sine egne åndelige ritualer og praksiser og en helt egen kultur, dikterkunst og musikk. De søker islamsk indre mening og studerer under veiledning av en åndelig leder for å komme nærmere Gud. Sufiene mener at religionen handler om menneskets indre forhold til guddommen og de legger stor vekt på opplevelsesdimensjonen og sin forståelse av islam. De bruker meditasjon for å komme i direkt kontakt med Allah og dermed forene seg med ham. Sufiene bruker altså sang, musikk og dans for å oppnå enhet med Allah. Tilhengerne mener at når mennesket er fylt av kjærlighet til Gud, vil de ikke gjøre annet enn å adlyde og behage ham. Mens noen sufier er mer konsentrert rundt det åndelige, legger andre sufismer mer vekt på de praktiske, juridiske og politiske sidene ved islam. De hevder at mennesker trenger faste rammer for å være i stand til å adlyde Gud. Disse er mer opptatt av å skape et samfunn basert på islamske prinsipper, enn kjærlighet. De aller fleste sufister kombinerer disse to synene.