"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på."
Tiden vi nå lever i kan være veldig stressende for mange. En har kanskje et hus å ta seg av, familie, jobb, trening og kanskje mest av alt seg selv. Imellom alt dette ønsker vi alle å drømme oss inn i en ukjent verden. Kanskje et sted der det verken finnes fattighet, sult, sykdom eller ensomhet. En verden der du bare kan være deg selv, uten å ta hensyn til alle andre. Ved å lese fantasy bøker, kan vi selv danne oss egne bilder av en slik fantasiverden. Ingen kan fortelle deg hva som er rett og galt. Det er bare din drømmeverden og du er sjefen over hvordan ting fungerer. Når vi leser en fantasy bok eller ser en film om det unaturlige, kobler vi oss vekk fra virkeligheten. Vi lar fantasien gå fritt, tenker annerledes og bare drømmer oss vekk.
Men hva betyr egentlig fantasy? Denne sjangeren representerer drømmer, fantasi og tanker, men kanskje mest av alt håp - akkurat som en religion! For det er vel derfor vi ber? For å ha et håp om at en drøm skal komme i virkelighet. Du ber kanskje om at du skal bli frisk. Eller kanskje du drømmer om å bestå eksamen. Uansett har du et håp om å klare det. Dermed betror du deg til Gud fordi du har et håp om at han skal klare å virkeliggjøre drømmen din. Men det som bekymrer meg litt, er at den verden du lever i ikke tilfredsstiller deg. Du har et sug om å oppleve noe nytt og vil kanskje aldri bli fornøyd. Dermed lener du deg tilbake i sofaen med en god fantasy bok – bare for å drømme deg inn i en fantastisk verden som tilbyr deg mye mer.
Ta Harry Potter som et eksempel. Egentlig er dette en fantasy bok som baserer seg på verden vi lever i - bortsett fra at det handler om trollmenn som lever i skul for normale mennesker. Hvis vi tar Narnia som et annet eksempel; der går du faktisk inn gjennom et klesskap for å komme til en annen verden. Historien om Harry Potter baserer seg faktisk på virkeligheten. Poenget er bare at den er vinklet inn i en fantasiverden. Hvor mange er det ikke som mister moren og faren sin - akkurat som Harry? Fantasy skildrer ikke virkeligheten slik vi kjenner den, men den baserer seg på den. Når du leser bøkene om Harry Potter, ser du for deg en verden med trolldom og magi. Du får ikke den samme opplevelsen av å lese en slik bok, som du gjør ved å se en av filmene om han. Det som da er annerledes, er at du faktisk har bildene klare framfor deg. Drømmen da må være å spille en av karakterene i Harry Potter. Hvor flott hadde det ikke vært å kunne trylle? Det samme gjelder med et dataspill. Hvis du for eksempel spiller Harry Potter, blir det enda mer virkelig! Da er du jo faktisk HARRY POTTER!
Konklusjonen må være at du tiltror deg til fantasy på lik linje som du ville ha gjort til en religion. Du har et håp om at ting skal bli bedre. Problemet er å ikke leve seg for mye inn i fantasy verdenen. Det at du brått begynner og sloss, bare fordi en av karakterene i Harry Potter gjør det. Det samme gjelder tilknytningen til en religion. Hvor mange ganger har du ikke hørt folk har drept andre, nettopp fordi mener de var på et oppdrag fra Gud? Vi ser jo også kvinner går med hijab fordi de hører til Islam. Det som kan være skummelt er at du tilknytter deg for mye til en religion eller fantasy, slik at du ender opp med å miste deg selv. Kristendommen har ikke samme betydning i Norge som den hadde for mange år tilbake. Grunnen er kanskje fordi vi ikke trenger håp. Lever vi for godt for å tilhøre en religion? Siden trangen til en religion ikke er så stor, leser vi fantasy bøker eller ser overnaturlige filmer isteden. Kanskje vi føler at verden utvikler seg i en negativ retning, siden vi føler at vi trenger å drømme oss vekk...
Fantasy har dermed lik betydning som en religion: den gir oss håp og viser nøkkelen til en ukjent verden hvor ting er mye bedre…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar